Jeg har ikke klart å finne andre tilfeller av forskning som har forsøkt å modellere kaskadeffekten av naturkatastrofer i Norge.
- EGU - The Norwegian forecasting and warning service for rainfall- and snowmelt-induced landslides
- EGU - Multi-hazards in Scandinavia: impacts and risks from compound heatwaves, droughts and wildfires
Det finnes et par kilder til enkelthazards, i Norge, samt noen Multi-hazards i Skandinavia. Men disse har ofte et tynnere fokus, som derav gjør det vanskelig å finne noe som har et fokus på kaskadeffekten av naturkatastrofer i Norge- Det er her, i et forsøk på å danne et enda mer realistisk bilde, at mitt forsøk ligger.
- Velge hvilke typer naturhendelser som skal regnes som “katastrofer”
- Samle tidspunkt og sted for alle slike hendelser.
- Samle tidsdata som beskriver forholdene over tid (vær, vann, snø, metning i bakken, osv.).
- Lage treningsdata ved å hente ut “perioden før” hver hendelse (for eksempel de siste 24–72 timene).
- Lage mange eksempler fra perioder uten hendelser, så forskjellen blir tydelig.
- Trene en modell til å kjenne igjen mønstre i “perioden før” som ofte ender i en hendelse.
- La modellen gi varsel når lignende mønstre dukker opp igjen i nye perioder.
- Oppdage kaskader ved at modellen kan varsle flere hendelsestyper i samme periode, eller at nylige hendelser brukes som ekstra signal.
- Fange “nye” trusler ved å varsle når forholdene blir uvanlige sammenlignet med historikken, selv om mønsteret ikke er helt likt noe før.
- Teste på senere år enn de modellen trenes på, for å sjekke at varsler kommer før hendelser og ikke bare forklarer fortiden.