Et skifte vekk fra offentlig tilgjengelighet til kaskadeffekten av naturkatastrofer
Etter mye lesning og søking av ulike tjenester og løsninger, har jeg kommet frem til at mye av aspektet rundt offentlig tilgjengelighet i stor grad er løst gjennom standardiserte APIer. Samtidig er Europa en størrelse som gjør at det er vanskelig å skulle få til noe reell modellering.
Derfor har jeg kommet frem til at det er mer passende å spisse seg på "kaskadeffekten" av naturkatastrofer, og hvordan interksjonen mellom dem kan modelleres på en bedre måte.
Dette blir et estetisk skifte av oppgaven, men grunnmuren, modelleringen av sammensatte naturkatastrofer, er fortsatt det samme. Det baserer seg på den originale artikkelen fra
- European Commission - Around 87 million Europeans are exposed to multiple natural hazards
Denne artikkelen har hele tiden vært min originale inspirasjon for oppgaven, men jeg har tidligere hatt et mer visuelt fokus på løsningen. Denne har nå blitt skiftet til et fokus på å modellere og forstå kaskadeffekten av naturkatastrofer. Artikkelen er fra 2025, og skildrer en forenklet modell som baserer seg i stor grad på befolkningdata for å påpekte viktigheten.
As such, scientists stress the need to continue improving multi-hazard assessments through relying on more and better data, mapping of the complexity of hazards interaction, and considering temporal dynamics.
I denne artikkelen påpeker de både viktigheten av å forbedre multi-hazard vurderinger, og at dette kan gjøres gjennom bedre data, kartlegging av kompleksiteten i interaksjonen mellom farer, og ved å ta hensyn til tidsdynamikken.
Det er nettopp dette jeg skal forsøke å spisse for Norge, da dette gir en liten nok skala til at det eventuelt kan skaleres opp ved et senere tidspunkt.
I artikkelen viser de hvordan en stor del av Norge blir sett på som non-relevant, mye på grunn av tynn befolkning. Men denne filosofien er ikke nødvendigvis riktig, da det kan være store konsekvenser av en naturkatastrofe i et område som ikke har så mange mennesker.