Denne uka er nesten alt sperret. MEPS-arkivet ligger nede for lagringsvedlikehold, MARS er ikke innvilget, og anemoi-katalogen lar seg lese men ikke laste ned. Ett kasus fra 1. april 2025 er alt som finnes på disk.
Men det er én del av oppgaven som ikke trenger noe av det: hvilke hendelser den skal handle om. Ekstremnedbøren skjedde eller skjedde ikke, og Frost har observasjonene. Gjøres utvalget nå, ligger datolista klar den dagen arkivet svarer, i stedet for at arbeidet begynner da.
Terskelen kan ikke være et tall
Det første valget avgjør alt som følger.
Førti millimeter på et døgn er en helt vanlig høstdag i Bergen og en tiårshendelse i Oslo. Setter man en fast grense i millimeter, velger man Vestlandet og kaller det et resultat.
Så hver stasjon måles mot sin egen fordeling av våte døgn. Terskelen er stasjonens 99-persentil blant dagene den faktisk fikk nedbør. Over de 57 stasjonene som endte opp i utvalget spente de fra 20 til 87 millimeter per døgn, med 38 som median. Den spredningen er hele argumentet.
To slags hendelser
Jeg rapporterer dem hver for seg, fordi de er ulikt vær og en modell kan være god på den ene og hjelpeløs på den andre.
Utbredte hendelser er mange stasjoner over sin egen terskel samme døgn. Synoptisk — en atmosfærisk elv, en front som stopper opp. Det er det en stretched-grid-modell er bygget for, og det gir mange stasjoner å verifisere mot på samme dato.
Lokale er én stasjon langt forbi sin egen terskel mens naboene er tørre. Konvektivt, lite, kortvarig. Det er tilfellet der 2,5 kilometer enten løser hendelsen eller ikke gjør det.
Å slå dem sammen ville skjult nettopp den forskjellen oppgaven skal måle.
Den fant Hans
Andreplass er 7. august 2023, med tretten stasjoner over terskel. Det er Hans — ekstremværet som ga storflommen på Østlandet. Niende august dukker opp i lokallista.
Skriptet visste ingenting om det. Det fikk daglige nedbørssummer og en persentilregel, og hendelsen falt ut av seg selv.
Hele kandidatlista ligger på et kart — velg en dato, og stasjonene som overskred sin egen terskel den dagen lyser opp, fargelagt etter hvor mye.
Det er den valideringen som betyr noe. Å teste metoden mot syntetiske serier med innlagte hendelser sier at koden virker; å finne en hendelse man kjenner fra virkeligheten, i data man ikke har fortalt noe om, sier at kriteriet er meningsfullt.
En feil som var verdt å gjøre
Første kjøring beholdt 25 av 60 stasjoner, og hendelsene klumpet seg i Sørøst-Norge — Geilo, Folldal, Gvarv, Drammen, Oslo.
Jeg noterte at det kunne være reelt. Intense nedbørshendelser der er ofte konvektive og kraftige. Men det kunne også være utvalget, og de to har svært ulike konsekvenser for oppgaven.
Feilen lå i rekkefølgen: jeg spredte stasjoner på breddegrad og kastet så de med for korte serier. Det som ble igjen var ikke geografisk balansert lenger, bare det som tilfeldigvis overlevde.
Frost oppgir validFrom og validTo, så stasjoner som ikke dekker vinduet kan lukes ut før de koster et API-kall — og spredningen gjøres på dem som faktisk blir med. 1110 stasjoner dekker hele tiårsperioden; 120 ble valgt, 57 hadde nok våte døgn.
Og klumpingen forsvant. Sauda, Vats i Vindafjord, Vangsnes, Norddal, Tågdalen, Drivdalen og Ørland ligger nå på lista ved siden av østlandsstasjonene.
Det var altså et artefakt. Verdt å merke seg at spørsmålet «er dette været eller utvalget mitt» hadde et svar, og at svaret kom av å rette utvalget i stedet for å resonnere om det.
Arkivspørsmålet, og en korreksjon
Jeg har tidligere sagt at MEPS-arkivet har seksten måneders oppbevaring, og at kasus eldre enn det er tapt. Da jeg leste retensjonsreglene på nytt, sier de noe annet: etter seksten måneder tynnes filene ved at mellomsyklusene 03, 09, 15 og 21 fjernes, mens 00, 06, 12 og 18 beholdes.
Det er nøyaktig de syklusene prognosen bruker. Arkivet kan altså gå år tilbake.
Det kan ikke bekreftes før arkivet er oppe igjen, og det er én kommando som avgjør det: be om meps_det_sfc-fila for 7. august 2023. Svarer den, finnes Hans, og med den hele tiårslista.
Svarer den ikke, står syv hendelser igjen som er trygt innenfor dagens arkivregime — og den kraftigste hendelsen i hele materialet er blant dem. 4. oktober 2025 hadde sytten stasjoner over sin egen 99-persentil, flere enn Hans.
Oppgaven er altså gjennomførbar i begge utfall. Det er en bedre situasjon enn jeg trodde jeg var i på mandag.
Ett valg som står igjen
Søket bruker døgnsummer, og det er ikke selvsagt.
Flom fra vedvarende nedbør handler om ett til tre døgn, og der er døgnsum riktig. Flomskred og urban oversvømmelse handler om timer, og de hendelsene vises knapt i en døgnsum i det hele tatt.
De to velger ulike datoer og stiller ulike krav til modellen. Bris skriver seks timers akkumulasjon, så seks timer er uansett den fineste oppløsningen en prognose kan sammenlignes på.
Neste steg er å kjøre det samme søket på seks timer og se hvor mye listene overlapper. Er de nesten like, er valget uviktig. Spriker de, har jeg funnet en avgrensning oppgaven må ta stilling til før den kan begynne.