Datasettene i grafer

Rangeringen av ekstreme tilstander gir ett tall per døgn. Her er alle tre årene, for begge halvdelene av rutenettet. Klikk et år i forklaringen for å slå det av eller på.

MEPS, 2,5 km Norden

Global analyse, N320

Forskjellen mellom de to

Aksene forteller det viktigste. På det nordiske området går andelen fra null til 0,035, altså seksten ganger medianen. Globalt går den fra 0,002 til 0,009, under det dobbelte.

Grunnen er størrelsen på området. Ett værsystem kan dekke hele Norden, så feltet svinger mellom helt tørt og gjennomvått. Kloden er alltid våt et sted, så det globale målet er nesten en konstant. Det er derfor rangeringen som skal styre finjusteringen må kjøres på MEPS-halvdelen.

De 44 ekstreme tilstandene

Rangeringen flagger den øverste prosenten av hvert år. På MEPS-siden gir det 44 tilstander over de tre årene. Under er alle, med hvilken periode de faller i for modellen.

Periodene er lest ut av sjekkpunktet. Bris ble trent til 31. mars 2025, og de underliggende datasettene stopper 31. juli 2025, så alt etter det er usett. Det gjør at 4. oktober 2025, den kraftigste hendelsen i materialet, ligger i det usette vinduet.

Siste kolonne sier om døgnet sammenfaller med et navngitt ekstremvær. Meteorologisk institutt navngir en hendelse først når det sendes ut rødt farevarsel, og i denne perioden finnes fire navn: Ingunn, Jakob, Amy og Dave.

Hans er ikke blant dem, og kan ikke bli det. Hans var 7. til 9. august 2023, og det offentlige MEPS-arkivet begynner 1. oktober samme år. Jeg sjekket de tre døgnene direkte, og arkivet har null sykluser for dem.

Det betyr ikke at Bris er ukjent med Hans. Tvert imot: MEPS-datasettet MET trente på går tilbake til 5. februar 2020, og treningsvinduet strekker seg til 31. mars 2025. Hans ligger midt inne i det. Modellen har sett hendelsen, sannsynligvis mange ganger.

Forskjellen er hvem som har dataene. MET bygde sitt datasett fra sitt eget arkiv. Det offentlige arkivet på thredds beholder bare de siste par årene, og det er det jeg har tilgang til. Konsekvensen er skjev: Bris kan ha lært av Hans, mens jeg verken kan finjustere på hendelsen eller teste mot den.

Tre ting er verdt å merke seg i tabellen.

Terskelen er relativ. Den regnes per år som den øverste prosenten, ikke som et fast antall millimeter. En tilstand med 13,6 mm i maks er flagget fordi nedbøren var uvanlig utbredt den dagen, ikke fordi den var kraftig noe sted. Andelen i nest siste kolonne er det som avgjorde.

Hendelser varer flere tilstander. 4. oktober 2025 opptrer tre ganger, klokka 00, 06 og 12. De 44 tilstandene er ikke 44 uavhengige hendelser, men rundt 30 døgn.

Halvparten ligger i treningsperioden. 23 av 44 er data modellen allerede har sett. Det er greit for finjustering, der poenget er å vekte om det samme materialet, men de kan ikke brukes til å måle om finjusteringen virket.

Nesten ingen er navngitte. Bare to av 32 døgn treffer et navngitt ekstremvær, og begge navnene tilhører vindhendelser: Ingunn 31. januar 2024 og Amy 3. til 4. oktober 2025. Jakob 31. oktober 2024 og Dave i april 2026 faller innenfor perioden uten å bli flagget i det hele tatt.

Det er ikke en svakhet ved rangeringen, men en påminnelse om at den måler noe annet enn navnene gjør. Et navn utløses av rødt farevarsel, som veier lokal intensitet og konsekvens for folk. Rangeringen her spør om nedbøren var uvanlig utbredt over hele feltet, målt mot hvert gitterpunkts egen klimatologi. De to sammenfaller av og til, og de skal ikke forveksles.

At Amy er en av de to er likevel verdt å merke seg. 4. oktober 2025 er både det navngitte ekstremværet og døgnet der Bris bommet mest, med 62 prosent av observert nedbør og null av de 24 stasjonene over 75 millimeter.

Grunnlaget

Seks datasett, 1,3 terabyte, 4 285 brukbare tilstander per halvdel. Alle er verifisert på at nedbørsfeltet faktisk inneholder vær og ikke bare tall.